Saturday, December 9, 2006
Dagen i dag
Uansett Go Natt alle dykk der ute.
Friday, December 8, 2006
Adoptivbarn
Og eg havna hos min mor og far vist her på bildet. Og d e uten tvil d besta så har skjedd i mitt liv, uten deiras oppdragelse og innflytelse på mitt liv ville eg nok ha vært ein av di så tar ann heilt ud kvar lørdags kveld. Eg har mange gonger tenkt øve "koffor e di så glad i mg??" eg e jo isje deiras "ekta" sønn. Alikavel så sette di meg ufattelig høgt å e og har vært støttande og oppmuntrande i så godt som samtlige ting eg har tatt mg t(kansje isje mitt valg om å begynna og snusa då men). Di burde ha tenkt mange gonger i oppveksten min at "Koffor fekk me den sinte, sure, leie ungen??". For sannheten e d at eg har isje akkorat vore så veldi lett og ha me og gjer oppigjønå. Eg har alltid hatt et temprament som har hatt lett for og ta øve hånd, og sta isje spør ein gong eg har vore så sta du sko bare visst. Eg huske når eg va liten at eg satt me middagsbordet mange timar itte middagen va slutt for eg sko isje spisa d der geriene. Någe av d eg huske best va at eg som veldig liten kan isje ha vore mer enn 4-5 år, blei så sure og sinte at eg skjelte ut mor sånn at hu tok t tårene. Et av mine desidert verste barndomsminner, eg kan huska og ha sakkt ting som isje egne seg og skriva her. For å sei d sånn eg har spist min del av såpa. Mor har fått igjønå gå alt for møye, sjøl den dag i dag tar d av og t ut øve mor viss eg e lei eller bare trøtt. Sjøl om hu aldri e någe aent enn go mot mg. Men alikavel vett eg at di isje har angra ein einaste dag på at eg blei deiras. Gronnen t d vett eg isje. D e litt annerledes me far, han har eg alltid sitt opp t me ærefrykt på ein måte. Eg har nesten vore litt redd han, han har allti vore helten. Før når folk sa någe stykkt om mor ba eg di holda kjeft, men va di nedsettande om far begynte eg og grina. Men tror du isje eg alikavel har såra og skoffa han og oppigjønå!??! Joda, mange gonger. Koffor e di forsatt e glad i mg komme eg nok isje t og forstå før eg(kansje) får egne ongar! Eg vet bare at eg e veldi glad i di(seie d alt for sjelden t di). Og at di i sannhet må væra Guds gave t mg. Eg har aldri skikkeli tenkt øve om eg va ønska eller uønska av mine biologiske foreldre, for eg vett at eg e ubeskrivelig ønska av mine ekta foreldre Venke og Tor Ove Haga. Og d e isje tilfeldig at eg blei adoptert av di der e ein så har planlagt dette for lenge si. D Gud har gjort for mg e et under, han har gitt meg livet i dobbelbetydning.
Og t alle dokk så lar meg kalla dokk vennår d e ei sann æra og kjenna dokk, utrolig glad i dokk bare veldi dårli t og visa d. Go natt sov godt.
Når du legger deg skal du ikke frykte, og når du har lagt deg skal din søvn være søt. Sal. ords. 3, 24
Thursday, December 7, 2006
Hææ du så e så slakke??
Koffor??
*Kristin Sætre