Friday, December 8, 2006

Adoptivbarn


Eg e d ja vet isje om alle vennene mine vet d ennå men eg e adoptert. Egpleie isje og sei d så ofta d e isje for d eg e flaue øve d eller någe sånt, bare d at eg isje tenke någe spesielt øve d. For eg e jo hos mine ekta foreldre nå. Eg e jo født pessimist og d e eg glad for, fyssta eg tenkte når eg kom ut av mi biologiske mor va sikkert "kor lenge gidde di og ha meg??" hedigvis va isje d så lenge!

Og eg havna hos min mor og far vist her på bildet. Og d e uten tvil d besta så har skjedd i mitt liv, uten deiras oppdragelse og innflytelse på mitt liv ville eg nok ha vært ein av di så tar ann heilt ud kvar lørdags kveld. Eg har mange gonger tenkt øve "koffor e di så glad i mg??" eg e jo isje deiras "ekta" sønn. Alikavel så sette di meg ufattelig høgt å e og har vært støttande og oppmuntrande i så godt som samtlige ting eg har tatt mg t(kansje isje mitt valg om å begynna og snusa då men). Di burde ha tenkt mange gonger i oppveksten min at "Koffor fekk me den sinte, sure, leie ungen??". For sannheten e d at eg har isje akkorat vore så veldi lett og ha me og gjer oppigjønå. Eg har alltid hatt et temprament som har hatt lett for og ta øve hånd, og sta isje spør ein gong eg har vore så sta du sko bare visst. Eg huske når eg va liten at eg satt me middagsbordet mange timar itte middagen va slutt for eg sko isje spisa d der geriene. Någe av d eg huske best va at eg som veldig liten kan isje ha vore mer enn 4-5 år, blei så sure og sinte at eg skjelte ut mor sånn at hu tok t tårene. Et av mine desidert verste barndomsminner, eg kan huska og ha sakkt ting som isje egne seg og skriva her. For å sei d sånn eg har spist min del av såpa. Mor har fått igjønå gå alt for møye, sjøl den dag i dag tar d av og t ut øve mor viss eg e lei eller bare trøtt. Sjøl om hu aldri e någe aent enn go mot mg. Men alikavel vett eg at di isje har angra ein einaste dag på at eg blei deiras. Gronnen t d vett eg isje. D e litt annerledes me far, han har eg alltid sitt opp t me ærefrykt på ein måte. Eg har nesten vore litt redd han, han har allti vore helten. Før når folk sa någe stykkt om mor ba eg di holda kjeft, men va di nedsettande om far begynte eg og grina. Men tror du isje eg alikavel har såra og skoffa han og oppigjønå!??! Joda, mange gonger. Koffor e di forsatt e glad i mg komme eg nok isje t og forstå før eg(kansje) får egne ongar! Eg vet bare at eg e veldi glad i di(seie d alt for sjelden t di). Og at di i sannhet må væra Guds gave t mg. Eg har aldri skikkeli tenkt øve om eg va ønska eller uønska av mine biologiske foreldre, for eg vett at eg e ubeskrivelig ønska av mine ekta foreldre Venke og Tor Ove Haga. Og d e isje tilfeldig at eg blei adoptert av di der e ein så har planlagt dette for lenge si. D Gud har gjort for mg e et under, han har gitt meg livet i dobbelbetydning.

Og t alle dokk så lar meg kalla dokk vennår d e ei sann æra og kjenna dokk, utrolig glad i dokk bare veldi dårli t og visa d. Go natt sov godt.

Når du legger deg skal du ikke frykte, og når du har lagt deg skal din søvn være søt. Sal. ords. 3, 24

4 comments:

Anonymous said...

hei tøffen.. Eg har da visst ganske lenge at du va adoptert=) så sånn er det. men vi har alle sammen vært frekke mot våre foreldre, det er sant og visst. og det er mange som ikke setter noe pris på foreldre sine. Men det gjør virkelig du. OG du ska veta uansett kor mye me slenge drit t hverandre(hehe som me ofte gjør,iallefall når me gikk på fjell=)hehe men d va bare for løye. så e e no glad i deg(og eg rekne meg som en venn av deg. det gjør eg=) ha en fin fin helg

Anonymous said...

å, du e søt du haga...satt her å leste det me nesten tårer i øynene! du skal vite at du e ikke den eneste som har vært vanskelig oppgjennom tidene me mor og far...skjønner nesten ikke at de holdt ut me meg eg av og til! men godt e no det:)
stå på gutt...du e alle tiders;)

Anonymous said...

Hei dhom!! Kult å se ka du skrive, du e maen!! Eg e gla i deg åg! =) (du må visa innlegget t foreldrene dine viss di isje har sett d før, d sette di heilt sikker stor pris på)

God bless!!

Anonymous said...

heia Thomas.
å du alsø, du øveraske meg stadigt! detta må vara noge av d mest rørande eg har lest!! du e gull alså!! du har så mange sider så eg ikkje vett om... å mens eg skrive her t deg, så kan eg jo få sei at du e ein utroligt kjekke gut! både utvendigt å på innsiå!! du har betydd knall møkje for meg, spesiellt detta åre som ettåring. eg sete så store pris på deg at eg slite me å ikkje kalla deg lille venn... for d e d du e. lille venn e ein så stille opp uanz, så høyre på mine gråtkvalte problemer å så alltid tar seg ti t meg. å sånn har du vore heilt siå eg blei kjende me deg! eg vett lille venn høyres tjereste aktikt ut å at du hate at eg kalle deg d,men du ska veta at d e ein av mine patetiske forsøk på å visa ko møkje du betyr for meg. ja eg ska prøva å slutta=) men heilt seriøst. du e ein av mine beste venner! å ja, så du seie, eg e avhengige av deg, å d håpe eg at eg alltid ska vara for du må vara noge av d besta ein kan vara avhengige av!!! eg e ufatteligt gla i deg!!
uff detta blei veldig langt... du trenge kj lesa d viss du ikkje har lyst=)