Dagen i dag

Blei vekkt ca 13.00 av ein kamerat som ville på kvadrat og eg blei me så mg og Martin Ø og Marin H tok turen. Og me va isje åleina d va kaos folk hadde parkert ove alt både på oppmerkafelt og uoppmerka!! Eg må sei d va fælt og gå der i dag, eg like isje store folkemengdar t vanli og inne på kvadrat va di isje ein folke mengde d va bare ein klomp av folk. Heilt forferdeli greide isje å få kjøpt jula persangar hellår(viss någen ha någen tips t gaver t foreldre så tas all hjelp i mot me takk). Itte d va eg ein liten tur i byen men fant isje någe der hellår. Før eg komm mg heim og satt någen timar og spelte data Fm07(Fotball Manager) mitt kjærre Milan feie all motstand av veien og lede seien me 8 poeng. Har verdens beste forsvar Kaladze, Nesta, Kompany, Lahm kansje isje så interessabt for mine 2 faste leserar K.S og Måål. Så lagde mor osta smørbrød før eg stakk t salem fekk troffe amir der litt, koseli d. Så tok eg og Martin H turen bort t kinoen og såg Borat, veldi veldi drøy film men morsom jaffal for oss guttar. Så fekk eg snakka me Svein Arild på telefonen d va veldi kjekt. Når Borat va ferdi tok me turen t Marianne sin hybel der me fekk se ein typis amrikansk jentefilm i She is the man. Den va så dårli at ann blei løyen. Trakisk film. Å nå sitte eg her, så sånn har min veldi interessange lørdag vært.

Uansett Go Natt alle dykk der ute.

Adoptivbarn

Eg e d ja vet isje om alle vennene mine vet d ennå men eg e adoptert. Egpleie isje og sei d så ofta d e isje for d eg e flaue øve d eller någe sånt, bare d at eg isje tenke någe spesielt øve d. For eg e jo hos mine ekta foreldre nå. Eg e jo født pessimist og d e eg glad for, fyssta eg tenkte når eg kom ut av mi biologiske mor va sikkert "kor lenge gidde di og ha meg??" hedigvis va isje d så lenge!

Og eg havna hos min mor og far vist her på bildet. Og d e uten tvil d besta så har skjedd i mitt liv, uten deiras oppdragelse og innflytelse på mitt liv ville eg nok ha vært ein av di så tar ann heilt ud kvar lørdags kveld. Eg har mange gonger tenkt øve "koffor e di så glad i mg??" eg e jo isje deiras "ekta" sønn. Alikavel så sette di meg ufattelig høgt å e og har vært støttande og oppmuntrande i så godt som samtlige ting eg har tatt mg t(kansje isje mitt valg om å begynna og snusa då men). Di burde ha tenkt mange gonger i oppveksten min at "Koffor fekk me den sinte, sure, leie ungen??". For sannheten e d at eg har isje akkorat vore så veldi lett og ha me og gjer oppigjønå. Eg har alltid hatt et temprament som har hatt lett for og ta øve hånd, og sta isje spør ein gong eg har vore så sta du sko bare visst. Eg huske når eg va liten at eg satt me middagsbordet mange timar itte middagen va slutt for eg sko isje spisa d der geriene. Någe av d eg huske best va at eg som veldig liten kan isje ha vore mer enn 4-5 år, blei så sure og sinte at eg skjelte ut mor sånn at hu tok t tårene. Et av mine desidert verste barndomsminner, eg kan huska og ha sakkt ting som isje egne seg og skriva her. For å sei d sånn eg har spist min del av såpa. Mor har fått igjønå gå alt for møye, sjøl den dag i dag tar d av og t ut øve mor viss eg e lei eller bare trøtt. Sjøl om hu aldri e någe aent enn go mot mg. Men alikavel vett eg at di isje har angra ein einaste dag på at eg blei deiras. Gronnen t d vett eg isje. D e litt annerledes me far, han har eg alltid sitt opp t me ærefrykt på ein måte. Eg har nesten vore litt redd han, han har allti vore helten. Før når folk sa någe stykkt om mor ba eg di holda kjeft, men va di nedsettande om far begynte eg og grina. Men tror du isje eg alikavel har såra og skoffa han og oppigjønå!??! Joda, mange gonger. Koffor e di forsatt e glad i mg komme eg nok isje t og forstå før eg(kansje) får egne ongar! Eg vet bare at eg e veldi glad i di(seie d alt for sjelden t di). Og at di i sannhet må væra Guds gave t mg. Eg har aldri skikkeli tenkt øve om eg va ønska eller uønska av mine biologiske foreldre, for eg vett at eg e ubeskrivelig ønska av mine ekta foreldre Venke og Tor Ove Haga. Og d e isje tilfeldig at eg blei adoptert av di der e ein så har planlagt dette for lenge si. D Gud har gjort for mg e et under, han har gitt meg livet i dobbelbetydning.

Og t alle dokk så lar meg kalla dokk vennår d e ei sann æra og kjenna dokk, utrolig glad i dokk bare veldi dårli t og visa d. Go natt sov godt.

Når du legger deg skal du ikke frykte, og når du har lagt deg skal din søvn være søt. Sal. ords. 3, 24

Hææ du så e så slakke??

Den kommentaren har eg fått slengt i trynet ein del gonger!! Koffor har eg fått d?? Eg e jo isje slakke, ska me se. Her e ein gjennomsnitts dag i mitt liv eg står opp 06.15 springe ner på badet tar på mg klenå, stapp nistå(ferdi smøra av mor) i sekken og smøre ei sjeva t forkost på ca 10min!! Så e d og se go morgen norge fra 06.24-06.35ca!!Før eg møte opp på jobb 06.55 og så går eg rondt i 7,5 tima og gjer d ingen andre i firmaet vil gjer for eg e jo Torvalden(altså lærlingen)F.eks bera, rydda, isolera, dette må eg då gjer åleina mens di 3 andre gjer kjekke ting. Og så komme ndelig tiden for å gå heim ca 15.20. Mor har som vanli middagen klar t 16.00. Så bere d avgårde t Arena i 17.00 tiå.(ja eg pompe okay e d greit??Bare for d du e fornøyd me kroppen di e d isje sikkert at alle andre e d!!)Så jogge eg litt og løfte litt i 1-1.5t. så bere d ut t klepp eller nærbø e der ca 19.30-20.00 og høre på alle kalga øve at di ijse har dama før d bere heim igjen i 22.00-23.00 tiå sånn at eg e i seng t ca 24.00!!Dette skjer nesten kvar dag i mitt liv isje komm og sei eg e slakke!!Timane strekke jo isje t!!Men når enn ser på min slakke kroppsholdning og min litt pessimistiske holdning t livet så kan eg forstå kor dokk tar d fra!! Og viss du Jhon Olav lese dette så NEI eg ska isje dø i dag heller!! Me ser go natt!!Sov god alle samen og isje glømm og drømma søtt!!:)

Koffor??

Jo d ska eg sei dokk!!! For K.S* tvang meg så nå har eg fått mg blogg eg så isje har skreve någe aent enn tekstmeldingar siden videregåande!! Ønsk meg lykke t då!!
*Kristin Sætre